Jeg bor på Nesøya utenfor Oslo, men har de siste årene bodd i lange perioder både i England, Sør-Frankrike og Italia. Av utdanning har jeg fransk, kunsthistorie og mediekunnskap, svennebrev i typografi, tre år tegne- og maleutdanning, to år kunstopplæring i atelier i Frankrike og diverse datautdanning.
Som terapeutbakgrunn har jeg en treårig utdanning til jungiansk kunstterapeut ved Institut for kunstterapi i Danmark, avd. Risør. Jeg har videre en ettårig utdanning til regresjonsterapeut med den engelske psykoterapeuten Andy Tomlinson. Jeg har også tatt utdanning i psykologisk hypnoterapi og gjennomgått et videregående kurs i spirituell regresjon, eller reiser til Livet mellom livene, slik Michael Newton forteller om i boken Sjelereiser. Læreren min her var også Andy Tomlinson, som selv har vært elev av Michael Newton. I tillegg har jeg diverse kurs innen healing, massasje, kanalisering og sjamanisme.
I hele mitt yrkesaktive liv har jeg jobbet med informasjon og formidling i en eller annen form, blant annet åtte år med produksjon av trykksaker og presentasjonsmateriell på data, der OL-selskapene på Lillehammer var hovedkunder. De siste 14 årene har jeg vært oversetter av faglitteratur, særlig for Bokklubben Energica.
Ved siden av dette jordnære har jeg hele tiden vært interessert i menneskets utvikling – hva vi er, hva vi har kimen i oss til å bli, og hvordan vi kan komme oss dit. Dette er en meget spennende og kreativ selvutviklingsprosess der vi selv er både den som skaper, og den som blir skapt.
Jeg har etter hvert samlet meg rik erfaring med slike kreative prosesser. Flere ganger har jeg fulgt den indre stemmen og gjort store forandringer i livet mitt. Jeg har sagt opp fast jobb, solgt leilighet og hus, flyttet til nye steder både her i landet og i utlandet, og startet nye virksomheter. Den indre motstanden har til tider vært sterk, for det er utfordrende å bytte bort det trygge og vante mot noe høyst usikkert og vagt.
Likevel har den lille stemmen i hjertet hele tiden forsikret meg om at jeg har vært på rett spor. De synlige bevisene har vært mennesker eller anledninger som har dukket opp når jeg har trengt det mest. Slike tilfeller av det vi kaller synkronisitet, det vil si positive sammentreff, bekrefter at det ikke er så farlig å følge hjertet og våge seg utenfor den opptrukne stien. Befrielsen når alt faller på plass, er da også vidunderlig.
|
